Fuel cell technology

For å oppnå det "grønne EU" mål, må vi produsere og bruke "grønt hydrogen". Her refererer "grønn" til hvordan hydrogenet genereres, snarere enn dens faktiske farge. Grønt hydrogen genereres ved hjelp av bærekraftige, fornybare energikilder, som vindkraft eller solcelleanlegg.
Dette er forskjellig fra "grå hydrogen", som fortsatt er vanlig i dag. Grå hydrogen produseres vanligvis ved å bruke varme til å omdanne naturgass til hydrogen og CO₂ (dampreforming). CO₂ slippes så ubrukt ut i atmosfæren og forverrer derfor den globale drivhuseffekten. Å produsere ett tonn hydrogen genererer rundt 10 tonn CO₂
. Blått hydrogen er som grått hydrogen, men CO₂ isoleres og lagres i en prosess som kalles CCS (karbonfangst og -lagring). CO₂en ​​som genereres i hydrogenproduksjonen kommer derfor ikke ut i atmosfæren, og hydrogenproduksjonen kan derfor anses som karbonnøytral.
Turkis hydrogen er hydrogen som er produsert via termisk dekomponering av metan (metan pyrolyse). I stedet for CO₂ produserer denne prosessen fiksert karbon.

For å oppnå det "grønne EU" mål, må vi produsere og bruke "grønt hydrogen". Her refererer "grønn" til hvordan hydrogenet genereres, snarere enn dens faktiske farge. Grønt hydrogen genereres ved hjelp av bærekraftige, fornybare energikilder, som vindkraft eller solcelleanlegg.
Dette er forskjellig fra "grå hydrogen", som fortsatt er vanlig i dag. Grå hydrogen produseres vanligvis ved å bruke varme til å omdanne naturgass til hydrogen og CO₂ (dampreforming). CO₂ slippes så ubrukt ut i atmosfæren og forverrer derfor den globale drivhuseffekten. Å produsere ett tonn hydrogen genererer rundt 10 tonn CO_2. Blått hydrogen er som grått hydrogen, men CO₂ isoleres og lagres i en prosess som kalles CCS (karbonfangst og -lagring). CO₂en ​​som genereres i hydrogenproduksjonen kommer derfor ikke ut i atmosfæren, og hydrogenproduksjonen kan derfor anses som karbonnøytral.
Turkis hydrogen er hydrogen som er produsert via termisk dekomponering av metan (metan pyrolyse). I stedet for CO₂ produserer denne prosessen fiksert karbon.

I en brenselcelle blandes hydrogenet med atmosfærisk oksygen for å omdanne det til vann. Denne kjemiske reaksjonen produserer elektrisk energi, som deretter driver trucken.

Når vi snakker om brenselceller innen intralogistikk, sikter vi til en "batterierstatningsmodul" (BRM). Denne batteribyttemodulen er et lukket komplett system og tilsvarer et spesifikt batterirom i form, størrelse og vekt. BRM inneholder alle komponentene som kreves for å generere elektrisitet, for eksempel: brenselcellestabelen (der den kjemiske reaksjonen finner sted), hydrogentank (350 bar), tankporter, litiumionbatteri, avfukter for å absorbere prosessvannet, kompressor , ventilator, luftfilter, elektrisk og andre komponenter.

Drivstoffceller for intralogistikkapplikasjoner er utformet for å la trucken fortsette å kjøre i opptil ett skift. Den faktiske varigheten avhenger imidlertid av kundens individuelle bruk. Den største fordelen med et brenselcellesystem er den massivt reduserte påfyllingstiden på 2–3 minutter.

Nei. STILL tilbyr foreløpig kun alternativet "brenselcelleklar" for nye trucker fra fabrikk. Det er ikke mulig å ettermontere eksisterende trucker med brenselcelleteknologi.

Hydrogenet som kreves er sammenlignbart med diesel som brukes i forbrenningstrucker. Imidlertid er hydrogen forskjellig når det gjelder hvordan det genereres, transporteres og lagres, samt nødvendige sikkerhetstiltak. Infrastrukturen kan variere, avhengig av om hydrogenet skal produseres i egen regi i lokalene via elektrolyse, eller leveres med tilhenger. Mulige komponenter inkluderer:

• Hydrogentilhenger dersom ekstern leverandør benyttes til H₂
• Hydrogenelektrolysør, dersom H₂ er egenprodusert, f.eks. ved bruk av vindkraft eller solcelleanlegg
• Høytrykkskompressor
• Midlertidig høytrykksreservoar
• Rørsystem
• Dispenser (påfyllingspumpe for H₂ drivstoff)

Det er ulike nasjonale og/eller regionale lover/forskrifter å vurdere for drift, drivstoff og lagring av brenselceller eller brenselcelledrevne trucker i forbindelse med en hydrogeninfrastruktur. Avhengig av plassering bør lokale myndigheter, brannvesen og forsikringsselskaper involveres ved planlegging og oppsetting av et brenselcellesystem. Ved etablering av hydrogeninfrastrukturen er det spesialistplanleggere og bygningseksperter som kan være til stede for å gi råd.

Det er ulike institusjoner som tilbyr finansiering, for eksempel:

• Europe:
  • Fuel Cell and Hydrogen Joint Undertaking, Funding & Financing | www.fch.europa.eu
• Germany:
  • National Innovation Programme for Hydrogen and Fuel Cell Technology NIP)
    https://www.now-gmbh.de/en/funding/funding-programmes/hydrogen-and-fuel-cell/
  • Projects run by Jülich: https://www.ptj.de/project-funding
  • Regionale sponsorordninger via statlige myndigheter
• Frankrike:
  • ADEME (Agence de la Transition Écologique)
    Climate change – ecological, energy transition – ADEME

Sponsorordningene er tidsbegrenset og er underlagt faste budsjetter. Generelt sett må du melde din interesse ved å sende inn en finansieringssøknad, hvor du konkurrerer med andre søkere. Fokuset her er på volumet CO₂ som er lagret. Jo høyere potensielle besparelser, desto større er sannsynligheten for at finansieringssøknaden din blir akseptert.